Hva er journalistikkens oppgave?
Skal vi bare gi de absolutt tørreste faktaene ut på bordet som et koldtbord. Og la de betalende kundene plukke med seg det de vil. Eller skal vi gi dem et spesifikt synspunkt på en sak, og hvis de ikke liker det synspunktet, så kan de oppsøke et kontranarrativ.
Jeg vil påstå at objektiv journalistikk er fugazi.
Hvordan drive journalistikk i en alder av mistillit?
Når ingen stoler på hva pressen forteller dem, hva er da vitsen i å prøve å drive journalistikk en gang?
Journalistikkens Ancien Régime
For å høres litt sofistikert ut.
Men vi kan for all del også sammenlikne den moderne medieindustrien med den katolske kirke i middelalderen, hvor det har forekommet en uhelbredelig skisme mellom to synspunkter på hvordan nyheter skal formidles.
Men uansett så er det en revolusjon. En stadig økende andel av befolkningen stoler rett og slett ikke på de store internasjonale, multikonglomeratene innen nyhetsmediene skal gi dem et fult bilde av en sak. Og det er forståelig.
Når det kommer til tillit til mediene så stoler folk i større grad på spesifikke individer men ikke nyhetskonserner og bedrifter til å gi dem nyhetene.
Du kan ikke bare være kritiker-En kritikk mot kritikere
Det å være kritiker enten det er innen popkultur eller politikk er blitt en storindustri over de siste årene. Kanskje en av av de største innen medieindustrien.
Og det er jo fult forståelig, en kritikk skrevet i for eksempel en avis, er jo det som ofte driver mest engasjement. Det gir et spesifikt perspektiv ut ifra et bestemt filosofisk ståsted. Men når man bare kommer med hva som er galt med samfunnet, så bidrar man bare til degraderingen av det samfunnet.
Hvorfor jeg er så kritisk til mine egne (journalister)
It all begins with an idea.
I dagens medielandskap opplever de store avisene og TV-stasjonene et stadig økende tap av tillit blant store segmenter av befolkningen.
Hvordan lage bedre journalistikk?
It all begins with an idea.
Og er det i det hele tatt mulig i dagens medielandskap?
Hvis du spør den gjennomsnittlige personen på gaten om journalistikken var bedre før vil jeg tippe de sier ja.
Jeg tror problemet ligger først og fremst i å flytte ressurser fra det konstante jaget som kommer av å være først ut med alle småsaker. Til mer grundig, tidskrevende gravejournalistikk.
Hva betyr det å være mann i dag?
It all begins with an idea.
Er det å være mann noe som må øves på, og er det fortsatt noe som er ønskelig?
Er det vanskeligere for unge menn å navigere seg og slå seg til ro i dagens samfunn, enn det var for 50 år siden? Og et oppfølgingsspørsmål, er det mangel på gode mannlige forbilder i dag?
Jeg kan jo selvfølgelig ikke snakke for alle menn, bare for meg selv. Og med det faktum at jeg tilfeldigvis er mann selv, så må jeg vel sies å være litt partisk til å svare ja til den siste delen. Det burde heller ikke behøves å sies, men jeg prøver selvfølgelig på ingen måte å ekskludere damer med mine analyser og meninger.