Hva betyr det å være mann i dag?

Er det å være mann noe som må øves på, og er det fortsatt noe som er ønskelig?

Er det vanskeligere for unge menn å navigere seg og slå seg til ro i dagens samfunn, enn det var for 50 år siden? Og et oppfølgingsspørsmål, er det mangel på gode mannlige forbilder i dag?

Jeg kan jo selvfølgelig ikke snakke for alle menn, bare for meg selv. Og med det faktum at jeg tilfeldigvis er mann selv, så må jeg vel sies å være litt partisk til å svare ja til den siste delen. Det burde heller ikke behøves å sies, men jeg prøver selvfølgelig på ingen måte å ekskludere damer med mine analyser og meninger.